Fjordingene på Langedrag

Fjordingen har elegante og stødige bevegelser

Hester har vært brukt til mye gjennom tidene, og mennesket hadde nok ikke kommet så langt som vi har i dag uten dens hjelp. Den har vært alt fra mat og materialer, til krigskompanjong, arbeidskraft på gård og i skog, og hobby eller sportsdyr. Hunnhesten kalles hoppe, hannhesten hingst, avkommet heter føll, mens en kastrert hannhest kalles vallak.

Hesten har vært temmet i over 10.000 år, og har gjennom selektiv avl blitt til mange veldig ulike raser. Fjordingen er den eneste tamhestrase som har beholdt stamfaren, den opprinnelige villhesten som heter Prewalski, sin kamuflasjefarge. De fleste fjordinger er altså blakke med en mørk ål langs ryggen. Noen har til og med sebrastriper på beina! Det er morsomt at Norges nasjonalhest er så spesiell og annerledes enn andre tamhester. Fjordingen har også beholdt mange av egenskapene til villhesten. Den er veldig nøysom, og klarer seg på overraskende lite mat i forhold til ytelse og kroppsstørrelse. Den er også spesielt flink til å ta seg frem i ulendt fjellterreng, og er derfor en svært god kløv-/ pakkhest. I tillegg er den en veldig hardfør og sunn hest. Fjordingen egner seg ellers bra til det meste, siden det finnes både lettere og tyngre typer. I dag går fjordingen både som arbeidshest og sportsponni.

Bildegalleri:

Fakta om Fjordhesten:

Latinsk navn: Equus caballus
Familie: Hester
Rase: Fjording eller Fjordhesten
Vekt: ca 400 kg
Drektighetstid: 11 mnd
Alder: 20 - 30 år
Farger: gråblakk, rødblakk, ulsblakk, brunblakk, gulblakk
Spesielle særtrekk (urtegn):
Midtstol (den mørke stripen midt i manen), ål (stripen langs midten av ryggen), halefjør (det mørke midtpartiet i halen), sebrastriper (mørke tverrgående striper på beina), grep (mørk stripe over manken), njålsmerke (liten, mørk brun eller svart flekk i hårlaget på kjeven), mørke øretipper.